Jeg er født med sterkt nedsatt syn, med de beste brillene jeg kan få, er synet mitt langt under grensen for å ta førerkort og jeg må ha tekst “helt oppi ansiktet” for å klare å lese den.
Heldigvis var det gode støtteordninger for briller når jeg vokste opp, dette gjorde at jeg alltid hadde de brillene jeg trengte. Også om optikeren mente styrken måtte endres mer enn en gang i løpet av året, eller om uhell gjorde at glass knuste eller falt ut.
Uten riktige briller ville jeg ikke fått noe utbytte av skolen eller vært med på aktiviteter etter skoletid. Uten brillene, er sannsynligheten svært stor for at jeg i dag ville vært analfabet og uføretrygdet. Men det er jeg ikke, jeg kan lese og skrive og jeg arbeider i full stilling og er engasjert i flere organisasjoner.
For svaksynte barn som vokser opp nå, har denne muligheten blitt mindre fordi regjeringen kutter i brillestøtten til barn. Første gang i statsbudsjettet for 2020, og nå gjør de ordningen enda dårligere i forslaget til statsbudsjett for 2021. For en familie med dårlig råd, vil ekstrakostnader på godt over 10 000 kroner per brille være en kostnad de ikke har råd til. Hva om denne familien har flere svaksynte barn (synshemning kan gå i arv), eller barnet er så uheldig å ødelegge brillen? Kostnaden for familiene kan bli svært stor.
KrF snakker med kløyvd tunge. Når det er snakk om bioteknologi og abort, bruker de mange fine ord for å forsvare funksjonshemmede, men tydeligvis gjelder dette bare frem til barnet er født. KrF sitter i en regjering som tar fra svaksynte barn muligheten til å lære seg å lese og skrive, muligheten til å være aktive på fritiden og til å på sikt komme i arbeid.
Jeg håper KrF beviser at de står opp for funksjonshemmede også etter at de er født, ved å endre statsbudsjettet, slik at familier med svaksynte barn igjen får full brillestøtte.
Om de ikke gjør dette, er det heldigvis valg om 11 måneder.
(første gang publisert i Vårt Land 14. oktober 2020)