Kutt på 25% i driftsstøtten til Norges Blindeforbund Oslo Fylkeslag

I anledning av at byrådet i Oslo foreslår å kutte 25% av driftsstøtten til Norges Blindeforbund Oslo Fylkeslag, holdt jeg ett innlegg for Helse- og sosialutvalget 4. november 2020.

Skrevet i Uncategorized | Merket med , | Kommentarer er skrudd av for Kutt på 25% i driftsstøtten til Norges Blindeforbund Oslo Fylkeslag

Et samfunn for alle, også etter fødselen?

Jeg er født med sterkt nedsatt syn, med de beste brillene jeg kan få, er synet mitt langt under grensen for å ta førerkort og jeg må ha tekst “helt oppi ansiktet” for å klare å lese den.

Heldigvis var det gode støtteordninger for briller når jeg vokste opp, dette gjorde at jeg alltid hadde de brillene jeg trengte. Også om optikeren mente styrken måtte endres mer enn en gang i løpet av året, eller om uhell gjorde at glass knuste eller falt ut.

Uten riktige briller ville jeg ikke fått noe utbytte av skolen eller vært med på aktiviteter etter skoletid. Uten brillene, er sannsynligheten svært stor for at jeg i dag ville vært analfabet og uføretrygdet. Men det er jeg ikke, jeg kan lese og skrive og jeg arbeider i full stilling og er engasjert i flere organisasjoner.

For svaksynte barn som vokser opp nå, har denne muligheten blitt mindre fordi regjeringen kutter i brillestøtten til barn. Første gang i statsbudsjettet for 2020, og nå gjør de ordningen enda dårligere i forslaget til statsbudsjett for 2021. For en familie med dårlig råd, vil ekstrakostnader på godt over 10 000 kroner per brille være en kostnad de ikke har råd til. Hva om denne familien har flere svaksynte barn (synshemning kan gå i arv), eller barnet er så uheldig å ødelegge brillen? Kostnaden for familiene kan bli svært stor.

KrF snakker med kløyvd tunge. Når det er snakk om bioteknologi og abort, bruker de mange fine ord for å forsvare funksjonshemmede, men tydeligvis gjelder dette bare frem til barnet er født. KrF sitter i en regjering som tar fra svaksynte barn muligheten til å lære seg å lese og skrive, muligheten til å være aktive på fritiden og til å på sikt komme i arbeid.

Jeg håper KrF beviser at de står opp for funksjonshemmede også etter at de er født, ved å endre statsbudsjettet, slik at familier med svaksynte barn igjen får full brillestøtte.

Om de ikke gjør dette, er det heldigvis valg om 11 måneder.

(første gang publisert i Vårt Land 14. oktober 2020)

Skrevet i Uncategorized | Merket med , , , , , | Kommentarer er skrudd av for Et samfunn for alle, også etter fødselen?

Skjev ordning, blir enda mer usolidarisk

Beboerparkering koster i dag 3 600 kroner i året. For mange er dette allerede et kraftig innhogg i økonomien. Mange av disse har jobber som gjør at de på grunn av avstand eller arbeidsoppgaver må ha bil. Avgiften allerede rammer skjevt og dypt usolidarisk. De som bor i enebolig parkerer på egen tomt, og slipper den helt, mens mange av de som bor i de minste leilighetene må betale den. Økningen foreslås også midt i en pandemi, hvor helsemyndighetene anbefaler innbyggerne å unngå å reise kollektivt om de kan, og når mange har blitt permittert eller mistet jobben.

Nå foreslår byrådet å øke prisen på beboerparkering med 50 %, slik at det fra nyttår vil koste 5 400 kroner. Altså ønsker byrådet å gjøre beboerparkeringen enda mer usolidarisk enn den er i dag.

I Bjerke bydel har Rødt stemt mot beboerparkering, hver eneste gang spørsmålet har vært oppe i bydelsutvalget, nettopp fordi den er usolidarisk og rammer skjevt. Fremover kommer vi også til å stemme mot alle usolidariske forslag.

Andreas Lindrupsen

1. vara Bjerke Bydelsutvalg
Rødt

Skrevet i Uncategorized | Kommentarer er skrudd av for Skjev ordning, blir enda mer usolidarisk

Diskriminering som forretningsidé

Selskapene som leier ut elektriske sparkesykler har med rette fått mye kritikk den siste tida. Syklene plasseres av både selskapene og deres kunder rundt om i gatene våre, i haugevis på torg og på fortauer.

De ligger i elver og parker, syklene forsøpler byen vår når de ligger veltet som dominobrikker. Det skaper problemer særlig for blinde og svaksynte og folk i rullestol eller med rullator. 

Slik skal det ikke være!

Disse selskapene har som forretningsidé at deres sparkesykler skal være tilgjengelig overalt og at kundene skal kunne sette dem fra seg hvor som helst. Det høres fint ut, men i praksis er denne forretningsideen diskriminerende.

Likestillings- og diskrimineringsloven har som et av sine formål å «bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes». Loven gir også en plikt for både offentlige og private virksomheter å jobbe for universell utforming.

Vi mener at dagens utleie av elsparkesykler, gjør Oslo verre for byens funksjonshemmede og eldre, og gjør byen mindre universelt utformet. Oslo har et mål om å være universelt utformet innen 2025. Dagens sparkesykkelutleie drar byen i motsatt retning.

For det bør ikke være mulig eller lov å bli rik på å legge hindringer i veien for at deler av befolkningen skal få tilgang til det offentlige rom.

Vi i Rødt heier på teknologi som kan drive samfunnet vårt fremover på en positiv måte for alle.

Selv om elsparkesykler markedsføres som miljøvennlig så er de ikke nødvendigvis det. En studie fra 2019 viste at de slapp ut omtrent halvparten så mye CO2 som en bil per kilometer, og flere ganger så mye som buss, vanlige sykler og gange. Elsparkesykkelen erstatter stort sett beina, nesten aldri bilen.

Når de i tillegg gjør det utrygt å ferdes i byen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og stadig flere andre, må vi si fra. Syklene som er «bra for mange», er direkte utestengende og farlige for andre.

Når den mørkeblå regjeringen med Fremskrittspartiet i spissen tillot Segway åpnet de samtidig døra for elsparkesyklene. 

I etterkant har det ikke vært vilje til å rydde opp.

Det er først den siste uka at byrådet i Oslo har grepet fatt i problemene. Det er på høy tid Oslo kommune starter å fjerne elsparkesykler som står i veien for andre. Men over tid kan ikke private selskaper basere profitten sin på at kommunen og fellesskapet rydder opp gratis etter dem.

På kort sikt må kommunen få delegert myndighet av regjeringen til å regulere bruken og få elsparkesyklene vekk fra fortau og gangveier. Deretter må vi tørre å stille kritiske spørsmål om hvordan syklene faktisk påvirker bymiljøet, folkehelse og miljø.

Når den mørkeblå regjeringen med Fremskrittspartiet i spissen tillot Segway åpnet de samtidig døra for elsparkesyklene. 

I etterkant har det ikke vært vilje til å rydde opp.

Det er først den siste uka at byrådet i Oslo har grepet fatt i problemene. Det er på høy tid Oslo kommune starter å fjerne elsparkesykler som står i veien for andre. Men over tid kan ikke private selskaper basere profitten sin på at kommunen og fellesskapet rydder opp gratis etter dem.

På kort sikt må kommunen få delegert myndighet av regjeringen til å regulere bruken og få elsparkesyklene vekk fra fortau og gangveier. Deretter må vi tørre å stille kritiske spørsmål om hvordan syklene faktisk påvirker bymiljøet, folkehelse og miljø.

Første gang publisert i dagsavisen 7. august 2020, sammen med Rina Wesenberg og Siavash Mobasheri

Skrevet i Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

— Rettighetskamp, ikke medlidenhet

Inkludering av funksjonshemmede handler ikke om at vi må være snille, synes synd på eller ha medlidenhet med de som har en funksjonshemning. Det handler om diskriminering og rettighetskamp.

Diskriminering

Dersom det var kvinner som ble nektet adgang til trikken, eller en med annen hudfarge enn hvit som ikke fikk spise på en restaurant, ville magefølelsen til alle være at dette er diskriminering. Men når det kommer til funksjonshemmede, unnskyldes det alt for ofte med uvitenhet, eller klossethet. Vi mener vi må kalle det for det det er: diskriminering.

For Rødt er det en selvfølge at funksjonshemmede skal ha de samme rettighetene og mulighetene som andre. Rett og mulighet til å ta en utdanning, være i jobb, være foreldre og delta i samfunnet ellers. Vi ser ikke på tilrettelagt transport (TT) og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som trygdeytelser eller hyggelige velferdstjenester.

Nei, det er likestillingstiltak som gjør mennesker i stand til å leve aktive og innholdsrike liv

Ingen teller reiser med månedskort

TT er en transporttjeneste for folk som ikke kan bruke det vanlige kollektivtilbudet. I Oslo får man 150 enkeltreiser per år, 75 reiser tur-retur. Vi feirer når antallet reisende med T-banen øker, vi bør feire på samme måte når TT-bruken går opp – det er et tegn på at folk har aktive liv! Ingen teller hvor mange ganger en med månedskort reiser med trikken, derfor bør vi heller ikke telle antallet TT-turer, og de bør koste det samme som å reise kollektivt.

BPA er en ordning som skal gi funksjonshemmede praktisk bistand til å gjøre ting som andre kan gjøre selv: Kle på seg og gjøre husarbeid, komme seg til skole og arbeidsplass, handle og lage mat, være sammen med venner og familie og engasjere seg i samfunnet.

I Oslo kan vi heller ikke ha det slik at innbyggerne i byen velger hvilken bydel de bosetter seg i ut fra hvilken som har «hyggeligst praksis» på å innvilge BPA. Derfor ønsker Rødt å flytte finansieringsansvaret for BPA fra bydelene til kommunens budsjett.

Rødt ønsker en hovedstad som er tilgjengelig og inkluderende for alle. Vi støtter funksjonshemmede i kampen mot diskriminering!

(Første gang publisert i Vårt Oslo, sammen med Maren Rismyhr 8. september 2019)

Skrevet i Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Utfordringen med privat- offentlig samarbeid

I avisa onsdag 10. Juni beskriver styreleder i Veitvet sportsklubb Linn. H. Ringstad hvor problematisk det kan være med privat-offentlig-samarbeid på skolebygg og idrettsanlegg.

Når fellesskapet bygger en idrettshall er naturligvis målet at det skal være mest mulig aktivitet i den både i og utenfor skoletiden. Dette oppnås best når avgjørelser tas nærmest mulig der folk bor, i dette tilfellet burde åpenbart Veitvet sportsklubb hatt mye å si for aktiviteten utenfor skoletiden.

Istedenfor blir avgjørelser tatt uten at det lokale idrettslaget er involvert, og i ettertid kan Skanska, Coor, bymiljøetaten og utdanningstaten drive med «pekeleken» og skyve ansvaret på hverandre, skadelidende blir idrettslaget og ungdom på Veitvet og Linderud.

Idrettshaller bør eies og driftes av Oslo kommune og drives i tett samarbeid med de lokale idrettslagene. Rødt vil derfor jobbe for at kommunen kjøper Veitvet skole og hallen fra Skanska, slik sikrer vi at bygg finansiert av våre skattepenger, ikke blir en kilde til profitt for private eiere og en ulempe for idrettslag, barn og ungdom.

(første gang publisert i Akers avis Groruddalen 12. juni 2020)

Skrevet i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Hva er universell utforming

Mange tenker tiltak for funksjonshemmede, når det blir pratet om universell utforming (UU), eller at har vi bygget rullestolramper og har et HC-toalett er vi i mål. Men det er ikke riktig, UU er mye mer enn rullestolramper og “tiltak for funksjonshemmede”.

Universell utforming er et tankesett, om at man skal gjøre alt tilgjengelig for flest mulig, og at dette gjør samfunnet bedre for alle. Dette går mye lengre enn å tenke at om de som bruker hjul kommer frem, så er “ting i orden”.

For en sterkt svaksynt person, er ikke en rullestolrampe det viktigste, mye viktigere er kontrastmerking av trappetrinn, og tydelige skilt i en høyde som gjør at man kan gå nært de. Dette er til god hjelp også for de uten dårlig syn, når det er mørkt ute. Gode skilter som gjør det enkelt for en svaksynt å finne fram, gjør det også enklere for alle å finne fram. Og veldig mange eldre får dårlig syn etterhvert.

Lettleste sakspapirer er en kjempefordel for dyslektikere, men også veldig bra for alle andre. Hvilke folkevalgte har ikke slitt seg gjennom vanskelige byggesaker eller økonomiplaner, fulle av fremmedord, lange setninger og utrolig tungt språk. Hvordan er disse papirene for de som ikke har norsk som morsmål? Sakspapirer som er skrevet så folk ikke forstår, er ikke universelt utformet. Så må de naturligvis publiseres på en slik måte at også blinde kan lese dem, enten ved punktskrift/blindeskrift eller talesyntese (programvare som leser teksten).

Rullestolramper er utmerket for dem som sitter i rullestol, men de er også kjempebra for de som har knekt en fot, har med seg en barnevogn eller de som skal levere varer ved hjelp av et sekketralle eller en jekketralle.

Automatisk annonsering av holdeplasser på kollektivtransporten, er fint for turister eller forretningsreisende som ikke er kjent i byen, samtidig gjør den hverdagen til synshemmede mye enklere -man kan faktisk vite hvor man er!

Universell utforming driver man ikke med for å “være snill” mot funksjonshemmede, det er bra for alle. Men mange funksjonshemmede og deres organisasjoner er opptatte av temaet, fordi det gjøres livet dems mye bedre. Selv om uu er lovfestet, syndes det på veldig mange byggeprosjekter, både av private og offentlige byggherrer. For å ikke snakke om hva som gjøres når sakspapirer til folkevalgte organer lages.

Skrevet i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Ny e-tjenestelov


Jeg har ikke lest lovforslaget, men gjennnom media har jeg forstått at e-tjenesten skal få lov å lagre meta-data, på all trafikk som går ut av Norge, også fra norske statsborgere som kommuniserer med andre norske statsborgere i Norge. Dette fordi en melding via f.eks. facebook sin messenger-tjeneste kan gå innom en server i et annet land, før den kommer tilbake til Norge. Begrunnelsen, er som vanlig hindre terrorisme, barneporno osv. som jo høres bra ut.

Dette synes jeg er en dårlig ide, først av alt fordi jeg ikke er for en generell overvåkning av norske statsborgere. Jeg har også en misstro mot overvåkningstjenestene (PST og e-tjenesten), de har vist mange ganger gjennom historien at de ikke følger lover, og at de overvåker personer som absolutt ikke bør overvåkes.

Men også fordi dette er helt ubrukelig, for å «fange folk» som planlegger å gjøe noe kriminelt, det finnes alt for mange måter å unngå å bli sporet på, og som gjør at meta-dataene enten ikke kan knyttes til en spesiell person, eller at man unngår å legge fra seg meta-data i det hele tatt. Noen korte metoder.

  1. Sende trafikken via en VPN som tilbyr sterk kryptering, noen er gratis, andre koster penger. Noen kan man også betale med cryptovalutta. Tilhører man en «skummel gjeng» kan også noen i utlandet sette opp denne for deg.
  2. Skaff et sim-kort som ikke er registrert på deg, benytt dette som kilde når du «driver med skumle greier». I mange land selges sim-kort uten at de registreres på noen. En kan helt sikkert også få noen andre til å registrere denne på sitt navn.
  3. Benytt bare åpne nettverk på cafe, resturant, hotell, flyplasser osv.
  4. Inneha mobiltelefon, datamaskin, nettbrett som bare brukes for dette, og aldri er koblet opp i mot nettet der du bor.

For mange er nok dette teknisk «vanskelig å få til». Men man er agent for utenlandsk etterretning, eller er tilknyttet et terror nettverk, er det nok folk som lærer deg dette, eller gjør det for deg.

Skrevet i Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Nei til nytt fengsel på Bredtvet

Statsbyggs planer om et nytt høyrisikofengsel på Bredtvet bør stanses, vi mener at en slik
utbygning vil legge beslag på et viktig grøntområde i vår bydel, dette i lag med økt risiko for
mer støy og trafikk i området gjør det krevende for beboere.

Det er viktig å poengtere at Rødt ønsker at dagens fengsel rehabiliteres og ellers beholdes slik
det er i dag. Vi mener at det er viktig at fengsel ligger nær der folk bor. Det er spesielt viktig
for de som er berørt av fengselets plassering, dette vil si ansatte, innsatte og pårørende.

Det er dog viktig å ta lokalbefolkningen i betraktning, noe dette forslaget ikke ser ut til å ha
gjort. Vi er ikke imot å ha et fengsel i Groruddalen eller vår bydel, men det å plassere på et
sjeldent stykke grønt areal er ikke rimelig.

Vi foreslår dalbunnen som en god plassering for et potensielt fengsel.

Dette innlegget sto første gang på trykk i Akers Avis Groruddalen 12. februar 2020

Skrevet i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar