Demonstrasjonene var viktige !
I I dagbladet kan vi i dag lese om Bondeviks vanskelige valg før Irak-krigen. Dette i annledning av at det nå er fem år siden innvasjonen, og starten på en folkerettstridig krig.
Da er det vel på tide å se bakover også for meg. Ikke at det er så overaskende hvilken side jeg sto på da, ikke angrer jeg på min avgjørelse heller. Jeg var helt klart mot innvasjonen, krigen og norsk deltagelse. Selvfølgelig var jeg å finne på gatene i Tromsø, hvor jeg delte ut løpesedler, solgte buttons, og argumenterte mot krigen, både i forkant og etter innvasjonen. Dette gjorde jeg, selv om jeg var 110% sikker på at krigen ville komme, og at USA ville angripe Irak uansett hva FNs våpen innspektører fant, uansett hvor mange tusen vi mobiliserte til gatene i demonstrasjonstog.
Hvorfor kan en spørre, hvorfor brukte jeg så mange timer på dette? Vel mitt personlige håp, var at vi skulle klare å presse den sittende regjering, slik at Norge ikke deltok i Krigen, dette klarte vi som kjent halvveis, Norge var ikke med i innvasjonsstøtten, men har senere deltatt i den folkerettstridige okkupasjonen, Norge er i KRIG
På gata i Tromsø fikk en mange støtte ærkleringer, vii fikk en av de største demonstrasjonene i fredstid stablet på beina, vi hadde punkt-demonstrasjoner hver lørdag, og vi manet elever til streik en dag. Men vi fikk også slengt noen spydige kommentarer etter oss, og skjellsord. Men som raddis, var disse skjellsordene og hånlige bemerkningene mindre enn i alle andre saker jeg har vært på gata for. Vi hadde (og har!) folk i ryggen, folk ønsker ikke at Norge skal delta i krig!.
Et av de vanligste spørsmålene var: «Tror du virkelig det nytter å gå i tog?» Da svarte jeg alltid ja, uten å svare hva jeg trodde det nyttet mot. Jeg trodde da det ville nytte mot norsk deltagelse, men ikke for å ungå krigen.
Når vi så hvor store demonstrasjonene ble, og at Norge ikke støttet innvasjonen, så ble jeg sikrere, når jeg leser dagbla i dag, fikk jeg mine teorier bekreftet !. Demonstrasjonene var grunnen til at vi ikke støttet innvasjonen.
Det eneste jeg kan være lei for i dag, sånn i ettertid er at Norge støtter en folkerettstridig okkupasjon, og bidrar med soldater til denne.