Hva er det med skolen?
Skolen? hva er det egentlig med den? De aller fleste i Norge har et forhold til skolen, foreldregenrasjonen min tenker sikkert at “alt var mye bedre før”, mens mange av de som går på skolen i dag ikke synes den er spesielt bra og at det er et ork å dra dit hver eneste dag. Hva er det egentlig som er galt?
Selv har jeg ikke så mange positive minner fra skolen, på et eller annet tidspunkt mellom første og fjerde klassen ble den kjip, husker ikke helt når. Jeg husker i alle fall at jeg gledet meg når jeg skulle begynne på skolen for første gang, og at jeg ikke gledet meg like mye når en ble eldre.
I dag har jeg jobb, ikke verdens beste jobb -selv om jeg ikke har noen formell utdanning etter ungdomsskolen. Men jeg har lært mye utenfor rammen skolen setter også inni skolebygg.
Slik jeg ser det, er det helt åpenbart at skolen gjør noe galt, for hvorfor ellers er det at jeg gjerne tilbringer mange timer på studiesirkler, konferanser og andre former for skolering utenfor skolerammen, selv om dette gjerne kan foregå i et skolebygg.
Min første skikkelige erfaring med dette var når jeg tok det som da het Global Taekwon-do Norges C-Kurs, dette fant sted i et klasserom på den ungdomskolen hvor jeg var ferdig for et par år siden, en skole jeg absolutt ikke savner. Alikevel, her satt en over førti stykker inne i et av klasserommene, med dårlig lys og enda dårligere luft. Men lærte noe? Ja utrolig mye, hadde en flott tid? Ja utvilsomt.
Jeg tror det har mye med at elevene mer eller mindre tvinges til å være der, at det egentlig ikke finnes noe alternativ. Og at de ikke lærer ting de finner intresangt, og egentlig ikke skal lære, men pugge det som står i bøkene. En oppfordres ikke til å finne ut hva som er sant, men til å pugge den sannheten som står i bøkene.
En skal pugge ting og lære ting slik det står i bøkene ting en ikke helt skjønner at en har bruk for istede for å lære seg de tingene en selv finner fornuftig.
Dette tror jeg er problemet med skolesystemet en skal lære ting andre har bestemt at en skal lære, ikke ting en selv bryr seg om.
Hvorfor ellers er det at jeg godt kan sitte i et slitent skolebygg å høre på folk prate om femminisme i et marxistisk perspektiv, for å så diskutere emnet, men at det ikke kommer til å skje at jeg oppsøker et lokale (uansett hvor pent det er), for å høre en uengasjert lærer prate om det perjodiske systemet?
Dette ble skrevet etter at jeg leste Pandoras tekst “Skolelei”